Refleksjon om egen profesjonsutvikling
I løpet av min skolegang,særlig i grunnskolen, har jeg observert at mange av mine klassekamerater ikkehar fått hjelpen de trengte og har rett på. Min bror er også en av dem som harhatt det vanskelig på skolen og hatt behov for tilrettelagt undervisning somskolen ikke har klart å gi ham. Dette er elever som har blitt frustrert og føltseg dum og som i store grader ikke har fått oppleve gleden av læring. Jeg trorpå at alle barn kan ha glede av læring så lenge de får undervisning som ertilpasset dem. Jeg tror også at det til en viss grad ikke finnes dumme elever,kun dårlige lærere. Dette er selvfølgelig å dra strikken litt langt, men jegmener at det er mye rom for læring i det rette miljøet med gode undervisere. Påbarneskolen hadde vi en lærer som var veldig opptatt av at vi skulle forså detvi gjorde, ikke bare «lære» det. Forståelse er nøkkelen til læring og nøkkelentil læring er forståelse. En god lærer for meg er en som er opptatt av atelevene skal ha det bra og at de i det store og hele skal ha det gøy medlæring. Jeg ønsker å bli lærer fordi jeg trives med barn, fordi jeg liker ålære bort og fordi jeg ønsker å utgjøre en forskjell for de elevene som trengertilpasset undervisning.
Begrepet om lærerprofesjonalitetdukker opp i forbindelse med skolereformene på begynnelsen av 2000-tallet. Det erfremdeles mange diskusjoner om hva en profesjon er og hvorvidt læreryrket skalregnes som en profesjon (Imsen, 2020, s.80). Imsen forklarer at «Profesjonerbestår av yrkesgrupper som utfører visse spesialiserte oppgaver for andre,fordi de har skaffet seg en høyt spesialisert kompetanse, fått tillit og dermedet selvstendig ansvar Det er spesielt tre punkter vi må innom når vi skal bedømmehvorvidt et yrke er en profesjon eller ikke. Det første handler om hvordan enutdannet lærer utføre yrket sammenlignet med en uten utdanning. Det andre punkteter hvorvidt kunnskapen som kreves i yrket typisk tilegnes gjennom utdanning, ogdet siste setter spørsmål til om yrket er forskningsbasert. (Imsen, 2020, s.81).
Imsen skriver at «Profesjonsbegrepeter uløselig knyttet til profesjonskamp og beskyttelse av egne interesser.». Mittinntrykk er at mange som ikke har innsikt i yrket tenker at lærere bare klagerpå at de ikke har høy nok lønn og at de har masse ferie. De som jobber somlærere vet jo at dette er avspasering og at mange lærere jobber mer enn de fårbetalt for, men resten av samfunnet ser ikke nødvendigvis det. Det er mangessom har sterke meninger om hvordan lærere skal opptre og hvordan skolen skalvære. Dette er nok fordi alle i samfunnet har et forhold til skolen. Enten gårde på skolen, har gått på skolen eller de har kanskje barn som går på skolen. Detteer litt unikt for læreryrket. De fleste stoler på at elektrikeren eller legenkan sitt yrke best, mens det blir hele tiden satt spørsmål til hvordan lærereunderviser. Hvorfor tenker vi ikke at lærerne vet best? De har jo ogsåutdannelse. I løpet av livet har jeg fått inntrykk i forskjellige yrker og minoppfatning er at uansett hvilket yrke du undersøker vil det alltid være noensom er gode i jobben sin og andre som ikke er like god. Jeg tror absolutt atutdanning er viktig og nødvendig i mange yrker og at utdannede lærere somoftesthar mer kunnskap enn ufaglærte og vil derfor ha bedre forutsetninger for åutøve yrket på en god måte. Likevel tror jeg ikke nødvendigvis at alle som tar5 års lærerutdanning blir gode lærere. I en ideell verden hadde man blittrespektert på grunnlag av hvor god en var i jobben sin, ikke hvilken jobb enhadde, men det er dessverre ikke tilfellet. Jeg tror at det at læreryrkettelles som en profesjon vil ikke gjøre at jeg personlig blir en bedre lærer ennjeg hadde blitt dersom yrket ikke teltes som en profesjon. For meg handler detmest om hvordan vi vil oppfattes av andre. Jeg tror likevel at det er viktig atlæreryrket telles som en profesjon slik at de skal få den respekten defortjener og for at de skal ha større innflytelse på yrkesutøvelsen ogyrkesetikken.
Skolen som organisasjon
I lærerens verden stårbegrepet organisasjon definert som «sosiale enheter (eller grupper avmennesker) som blir konstruert og rekonstruert i den hensikt å søke bestemtemål.» Det er viktig at organisasjonen har en indre balanse og at de har fellesmål de jobber mot (Imsen, 2020, s.530-531). Det er altså viktig at skolen somorganisasjon er i utvikling og bevegelse, for å nå målene sine. På en skolejobber det mange forskjellige lærere, ofte med hvert sitt syn på læring. Vitror det er verdifullt å ha lærere med ulike syn og perspektiv som kan lære avhverandre. Likevel tror vi det er viktig at lærerne står sammen som en enhet ogat det både vil styrke arbeidsmiljøet og gi et bedre og tryggerelæringsmiljø.
I praksisen vår har vi fått ulikeerfaringer og sett forskjellige eksempler på hvordan skolen som organisasjonkan fungere. Vi har valgt tre punkter vi skulle se spesielt etter da vi var utei praksis; koder på lærerværelset, skolekultur og om læreryrket er ensomt.
Koder på lærerværelset
På 80-tallet gjennomførte den svenske skoleforskerenGerhard Arfwedson noen forskningsprosjekter om ulike skolekulturer. Han sier atskolene har forskjellige regler og verdier for sameksistens. Han omtaler dissesom «koder». Kodene kan være både personlige og yrkesrelaterte. Arfwedson mentedet er en høyere terskel for å prate høyt om yrkesrelaterte koder som man eruenig i. Dette gjør at skolekoden sjeldent forandrer seg, men av og tilutfordres den. «Smådiskusjoner» mellom lærerne kalles tyggegummidiskusjoner.Eksempler på dette kan være om det skal være lov med mobiltelefon på skoleneller lue inne. Selv om disse temaene er personlige for elevene, er depedagogiske problemstillinger for lærerne, og går derfor inn under skolekoden(Imsen, 2020, s.538-540)
Da vi skulle ut i praksis forberedtevi oss på at vi kunne møte på negative koder på lærerværelset, men vi blepositivt overrasket. Vi observerte veldig få koder og opplevde begge at vi varvelkomne og kunne sette oss der vi ville. Folk hadde sine vaner og det ervanskelig å komme helt utenom noen små tyggegummidiskusjoner, men alt i alt komvi til åpne og gode miljø.
Skolekultur
Ifølge Imsen er skolekultur «et vidt begrep somomfatter verdier, handlemåter, rutiner og regler ved skolen». OrganisasjonsforskerenEdgar Schein mener at kulturen i en organisasjon kan defineres som «et mønsterav felles, grunnleggende antakelser som gruppa har tilegnet seg mens den løsteproblemer med ytre tilpasning og intern integrasjon». Han forklarer at dissehar vært der så lenge at de ansees som den korrekte oppfattelsen også for nyemedlemmer i gruppen. Kulturen er tilsynelatende usynlig, men Schein mente atdet finnes tre nivå i kultur. Artefakter er synlige og følbare strukturer,rutiner og prosesser. Neste nivå er mindre synlig og handler om verdiermedlemmene antar fungerer dem imellom. Nederste nivå er de grunnleggendeantakelsene, dypstrukturen. Denne kan være vanskelig å få innsikt i om du ikkehar vært på arbeidsplassen så lenge (Imsen, 2020, s.534-536).
Vi opplevde begge at rektor og defleste andre i ledelsen var hyggelige og imøtekommende og vi tenker at dethadde mye å si for at det var gode skolekulturer på praksisskolene våre. Detvar en lav terskel for å prate med hverandre. Det var derimot en i ledelsen somkunne virke litt krass. Flere av elevene gav uttrykk for at de syntes hun varlitt skummel. På denne måten fikk vi se hvordan handlemåter formidler verdierog hvordan det kan påvirke kulturen på skolen.
Er læreryrket ensomt?
Imsen sier «lærerarbeid er ensomt arbeid». Lærerenplanlegger undervisningen, løser vanskelige situasjoner i klasserommet, ogretter hjemmelekser alene. Amerikaneren Dan Lortie utførte en undersøkelse på70-tallet som viste at læreryrket var ensomt og hadde lite samarbeid. Medmønsterplanene kom endring og det ble lagt stor vekt på samarbeid med merplanlegging i team og mer åpenhet mellom lærerne (Imsen, 2020, s.529). Påbegynnelsen av 2000-tallet gikk man derimot mer tilbake til individualitet ogden teknologiske forståelsen og lærerens faglige kompetanse sto sentralt(Imsen, 2020, s.530).
På skolene vi varutplassert ved, var det mye samarbeid mellom lærerne. De hadde møter om bådemindre og større saker. Faglærere, kontaktlærere og assistenter hadde nærkontakt når det gjaldt elevene. Lærerne jobbet sammen for å løse konfliktermellom elevene og fikk hjelp av administrasjonen om de trengte det. Det vilalltid være arbeid man gjør alene som lærer, men etter våre observasjonervirker det ikke som læreryrket er så ensomt lengre.