Arbeidskrav
I denne oppgaven skal jegta for meg begrepet profesjon i sammenheng med lærerutdannelse og mine tankerom egen profesjonsutvikling som lærer i kunst og håndverksfaget. Jeg har valgtå se nærmere på den sosiokulturelle læringsteorien, fordi jeg har sett denne iflere fag i praksisperioden min. Til slutt skal jeg drøfte noen av mineerfaringer i skolen, argumentere for hva jeg syns definerer en god lærer oglegge frem hvorfor jeg ønsker å bli lærer i kunst og håndverk.
Imsen forklarer at «Profesjonerbestår av yrkesgrupper som utfører visse spesialiserte oppgaver for andre,fordi de har skaffet seg en høyt spesialisert kompetanse, fått tillit og dermedet selvstendig ansvar (Imsen, 2020, s.81). Til tross for denne definisjonen erdet mange diskusjoner om hva en profesjon er og hvorvidt læreryrket skal regnessom en profesjon (Imsen, 2020, s.80 LV). Et yrke kan anses å være enkvalifikasjon ut fra tre kvalifikasjoner. Det første er hvordan yrket utføressammenlignet med lekfolk: Hva gjør en lærer til forskjell fra en som ikke harlærerutdanning? Det andre er om kunnskapene og ferdighetene som trengs iarbeidet typisk tilegnes gjennom utdanning. Det tredje er om yrket ogutdanningen er bygget på forskningsbasert kunnskap, også kjent som«evidentbasert praksis» (Imsen, 2020, s.81).
Diskusjonen om profesjon kan belysesfra to vinkler. Den organisatoriske vinkelen fokuserer på kontrollenprofesjonsutøvelsen har over yrket. Dette medfører at lærerne har en rekkemaktmidler som gir dem kontroll over yrket. Imsen nevner fem maktmidler: monopol,autonomi, at yrket har en jurisdiksjon, at yrket har en samfunnskontakt og atyrket har en profesjonell sammenslutning. På grunnlag av de organisatoriskekjennetegnene på en profesjon kan vi ifølge Imsen trygt kalle læreryrket enprofesjon (Imsen, 2020, s.81-84). Vi har også det performative aspektet sombeskriver kjennetegn ved måten profesjonsarbeid utføres på. Hvordan yrketutføres i handling påvirkes av at læreryrket har en spesiell kunnskapsbase somandre ikke har, av i hvor stor grad lærerne får påvirke utviklingen ogutførelsen av yrket og av en nedtegnet yrkesetikk (Imsen, 2020, s. 85-87).
Kunnskap om læring, er vesentlig iutøvelsen av læreryrket. Det finnes ulike læringsteorier med forskjelligemenneskesyn og perspektiv på læring. Mennesket står i sentrum hos de fleste,men noen velger å fremheve de sosiale prosessene og samhandlingsaspektet vedlæring og utvikling (Imsen, 2020, s.71). Det er fire hovedteorier medunderkategorier. Behavioristisk teori handler om ytre atferd og bygger påkonseptet om belønning og straff. Den kan deles i tre underkategorier: Klassiskbetinging, operant betinging og neobehaviristisk læringsteori (Imsen, 2020,s.81). Kognitive teorier legger vekt på individets indre tankeprosesser (Imsen,2020, s.113). Konstruktivistiske teorier forbindes både med vitenskap - hvakunnskap er, og psykologi - hvordan læring skjer (Imsen, 2020, s.153).
Sosiokulturell læringsteori ser påsosialt fellesskap, kultur og språk som grunnmuren i barnets utvikling oglæring (Imsen, 2020, s.191). En av de viktigste teoretikerne i dennelæringsteorien er Vygotsky. Det er utviklingen som står sentralt i Vygotskysstudier: all intellektuell utvikling og all tenkning har utgangspunkt i sosialaktivitet. Den individuelle og selvstendige tenkningen er sosialt betinget oger et resultat av sosialt samspill mellom barnet og andre mennesker (Imsen,2020, s.196). Barnet gjør først og fremst ting ved hjelp fra voksne eller noensom kan mer enn dem. Deretter gjør de det alene. Den med mer kunnskap blir enslags medierende hjelp overfor barnet ved å vise eller forklare hvordan noeskal gjøres. Når vi snakker om barnets nivå må vi skille mellom hva de kanklare alene og hva de klarer med hjelp. Forskjellen mellom disse kaller vi denproksimale utviklingssonen. Vygotskys vekstbegrep signaliserer at alle har etpotensial til å utvikle seg. Læreren må sette seg inn i hva elevens nivå er oghva eleven tenker. Vi kan med dette si at teorien om den proksimaleutviklingssonen støtter prinsippet om tilpasset opplæring (Imsen, 2020,s.199-201). I min praksis har jeg erfart viktigheten av å sette seg inn ielevens nivå og tanker, for å kunne nå dem med læring. Jeg hadde andre fag itillegg til kunst og håndverk. I matematikk strevde en gutt med å forstådivisjon, men det løsnet da vi satt sammen og jobbet ut fra det han forstod. Vibrukte tegning som metode og bygget på hans forkunnskaper. I kunst og håndverk,strevde en elev med å tegne omrisset av en figur. Da kom en medelev og vistesin figur og hjalp den andre i gang.
7. klasse hadde mattetime og elevenejobbet med divisjon i grupper. På den ene gruppen var det en elev (A) som haddegod kontroll på deling og en elev (B) som holdt på å skjønne det. Elev A varbare opptatt av å si svaret. Jeg sa at det denne gangen var det fremgangsmåtensom var viktig, men eleven fortsatte å spørre om svaret var riktig. Da sa elevB at elev A måtte være stille fordi elev B faktisk hadde lyst å lære det. Detkan skje mye bra gjennom samarbeid og man kan hjelpe hverandre å forstå ting gjennomden proksimale utviklingssonen, men i noen gruppearbeid, uavhengig av fag, blirdet kun de sterkeste elevene som løser oppgaven og de svakeste elevene bareblir med på kjøtt og flesk enten de vil det eller ikke. Dette er ikkefordelaktig for de svakeste elevene. I dette tilfelle, var det likevel kanskjeslik at lærerens valg av læringspartner, gjorde det mulig for elev B å ytreønske om å lære: han var veldig trygg på elev A. En god lærer er avgjørende foret læringsmiljø som føles trygt og som motiverer. (Udir, 2020) Læreren skalfremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytreegne meninger og tørre å stå opp for seg selv og andre (Udir, 2020).Undervisning tilpasset elevens evner og forutsetninger er essensiell for at deskal oppleve mestring og ikke falle utenfor (Imsen, 2020, s.241-242).
Jeg ønsker å være en lærer som jobberi den proksimale utviklingssonen og klarer å møte elevene på deres nivå for ågi dem tilpasningene de trenger for å føle mestring. For meg handler profesjonom hvordan man skal være en god lærer og hva som skiller en utdannet lærer fraen ufaglært. Selv om mange kan lære seg fagstoffet, trenger man didaktikken forå utøve faget på en god måte i tillegg til pedagogisk kunnskap om hvordanmennesker lærer. Min interesse for kunst og håndverk har alltid vært stor. Davi hadde søm på ungdomsskolen, brukte jeg mine forkunnskaper til å hjelpeklassekameratene mine. Det gav meg mye glede. Når jeg reflekterer over hvilkenlærer jeg vil bli, er det spesielt tre punkter som står sentralt: aktiv læring,tilpasset opplæring og et trygt og inkluderende fellesskap. Ved hjelp avprofesjonsteori, læringsteorier og erfaringer jeg får i praksis ønsker jeg åutvikle meg som en lærer som fremmer samarbeid mellom elevene i kunst oghåndverksfaget. Jeg håper å være en lærer som lar barna støtte seg tilhverandre og lære og gjennomføre oppgaver i fellesskap. Jeg har troen på at manlærer gjennom å samarbeide med andre. Jeg gleder meg til å få bruktlæringsteorier enda mer i praksis, slik at jeg kan utvikle meg og bruke uliketeorier i ulike undervisningssituasjoner. Jeg tenker at lærerstudiet vil gi megmer kunnskap og erfaring om lærerprofesjonen og hjelpe meg til å utviklemeg.
