Læring i skolen
Læring skjer for store og små både på skole og i jobbsamt på fritiden. Det finnes mange måter å lære på. I skolen er læringensystematisk bygget opp med nasjonale læreplaner som grunnlag. Begrepet læringbrukes både når vi snakker om prosessen, det som skjer hos elevene når delærer, og som resultatet, det de har lært (Imsen, 2020, s.57). Det finnes ulikelæringsteorier som brukes til forskjellige former for læring. Disse teorienekan være et hjelpeverktøy for læreren. Det er positive og negative sider ved deulike teoriene og de kan ikke brukes som en «fasit» (Imsen, 2020, s.58). Underskal jeg kort fortelle om de fire hovedkategoriene for læringsteorier og gieksempler på hvordan de kan anvendes i skolen.
Behavioristisk læringsteori:
Behaviorismen bygger på det hedonistiske prinsipp:tendensen til å søke glede og unngå smerte. Teorien kan deles i treunderkategorier; klassisk betinging, operant betinging og neobehavioristisklæringsteori. Klassisk betinging ble utviklet på begynnelsen av 1900-tallet avIvan Pavlov. Han forsket blant annet på kroppens reflekser (Imsen, 2020, s.81).Pavlov oppdaget at bestemte stimuli gav forskjellige betingede reflekser. Denmest alminnelige betingelsen er kontiguitet. Betingingssystemet bygger påfølelsesreaksjoner. Vi kan tenke at kroppen varsler når den forventer noe godteller vondt og at individet da enten vil prøve å komme nærmere eller trekke segunna det som skal skje. Mennesker bærer med oss følelser fra tidligereerfaringer og har ofte ubeviste, automatiske reaksjoner som kan analyseres somklassisk betinging (Imsen, 2020, s.84). Til forskjell fra klassisk betinginghvor hendelsen før reaksjonen er i fokus, setter operant betinging fokus på dethva som skjer etter at responsen er avgitt (Imsen, 2020, s.85). Sentralepersoner i denne teorien er Edward Lee Thorndike og Burrhus Frederic Skinner.Thorndike var opptatt av betydningen av straff og belønning og mente det varbelønning var mest effektiv. Skinner hadde en mer objektivsannsynlighetsbetraktning. Han sa at alt som virker som belønning er belønning.Forsterkere er det som får individet til å fortsette virksomheten. De kan værepositive hvor belønning tilføyes situasjonen eller negative hvor belønningenfjernes fra situasjonen (Imsen, 2020, s.86). De neobehavioristiskelæringsteoriene er opptatt av mer komplekse læringsformer (Imsen, 2020, s.98).Fra 1960-tallet videreutviklet psykologen Robert Mills Gagne behavioristiskteori. Han var særlig opptatt av læringshierarkier, overføring av læring ogundervisningsprosessen. Han interesserte for responser, men også for detfaglige og substantile innholdet i læringen (Imsen, 2020, s.99).
Behaviorismen er kanskje den som erlettest å se i praksis og de fleste kan nok huske å ha fått belønning ellerstraff i sin tid i skolen. Læreren kan for eksempel gi belønning dersom eleveneer stille, eller om de er raske å fullføre oppgavene sine.
Kognitivt orienterte læringsteorier:
De kognitivt orienterte teoriene legger vekt på deindre tankeprosessene (Imsen, 2020, s.113). Læringsteoretikeren Albert Bandurala vekt på personens tanker og oppfatninger. Han mente at læring omfatter merenn bare stimulus-respons-læring og at det også kan skje gjennom observasjon ogimitasjon. Banduras tenkte det måtte foreligge en læringsprosess som omfatterbåde kognitive, følelsesmessige og atferdsmessige komponenter (Imsen, 2020, s.113-115).Ifølge Bandura er det fire delprosesser til grunn for observasjonslæring. Disseer; oppmerksomhet, hukommelse, etterligning og motivasjon (Imsen, 2020, s.116).Observajonslæring tilsier at vi kan forestille oss vi vil utføre og at vi kansammenligne oss selv og produktet vårt modellen vi prøver å etterligne. Detteåpner døren for selvmotivering (Imsen, 2020, s.118).
En annen teori med kognitivt fokus erteorien om hukommelse og informasjonsbehandling (Imsen, 2020, s.113). Vi kan siat hukommelse og læring går hånd i hånd da man ikke kan lære noe uten å huskedet. Hukommelse kan undersøkes på forskjellige måter. Ebbinghaus studertepugging av meningsløse stavelser og mente at vi lærer ved å danne bånd. Josterkere bånd, desto bedre hukommelse. Når vi snakker om hukommelse, snakkerman også ofte om glemselsteori. Interferensteori sier at vi glemmer innlærtmateriale enten på grunn av noe vi gjorde like før innlæringen (proaktivhemming) eller på grunn av noe vi gjorde like etterpå (retoraktiv hemming).Freud mente at minner kan skyves vekk og blir liggende i underbevisstheten.Læring er ikke bare et spørsmål om å bearbeide, omforme og lagre kunnskap, menogså om å hente frem igjen kunnskapen fra minnet når man trenger (Imsen, 2020,s.121-122).
Eksempel på de kognitivelæringsteoriene kan være når elever observerer og imiterer andres atferd. Elevenkan bli inspirert av det den andre gjorde fordi de syns det var kult ellerkanskje de ser at den andre personen får skryt for jobben de har gjort ogønsker det samme. I kunst og håndverkstimen skulle elevene male en figur på enplankebit. Den var en elev som malte en minion, og det var flere elever som sådette og ble inspirert til å gjøre det samme.
Konstruktivistisk læringsteori:
De konstruktivistiske læringsteoriene er omtalt sombåde vitenskapsteorier og psykologiske teorier. Konstruktivismen tar avstandfra det positivistiske synet som mener kunnskapen er en objektiv sannhet. Denmener heller at kunnskap er et menneskelig produkt i vårt strev etter å forståverden. Vi kan skille mellom kognitiv konstruktivisme som mener at læring skjerindividuelt gjennom samspill mellom barnet og omverdenen, og sosialkonstruktivisme som mener at vi forstår verden gjennom sosiale produkter ellerforståelsesformer. Kjente teoretikere for denne teorien er Jean Piaget ogJerome Burner (Imsen, 2020, s.154).
Jean Piaget kan omtales som denutviklingsorienterte teoretikeren. Teorien hans legger vekt på hvordantankegangen endrer karakteren vår fra vi er barn til vi blir voksen. Dette hargitt en forestilling om at et barn i en viss alder er på tilsvarende utviklingsnivå(Imsen, 2020, s.155). Enkelt forklart kan grunnbegrepene i Piagets teoriforklares gjennom tre viktige funksjoner i læringsprosessen; representasjon,prosess og motivasjon (Imsen, 2020, s.157).
Jerome Bruner hadde en doktorgrad ipsykologi, men i motsetning til mange andre psykologer var han opptatt avforholdet mellom kognitive prosesser og kultur. Et viktig kulturelt element hanvar spesielt opptatt var språket, og sammenhengen mellom tenkning og språk(Imsen, 2020, s.177). Bruner hadde enide om at det er noen enkle, grunnleggende ideer i alle fag. Elevene skaloppdage kjernen i problemet, og videre undersøke den. Han omtalte dette som«learning by discovery». Han mente dette prinsippet burde brukes i undervisningenfra barna var relativt små (Imsen, 2020, s.178)
Vi kan se konstruktivistisklæringsteori ved å se på Bruners konsept «learning by discovery». Da min klasseskulle lære om pi tegnet vi sirkler i forskjellige størrelser og klippet tråderpå lengde med diameteren på sirkelen. Vi eksperimenterte med hvor mange gangervi fikk plass til tråden for å komme hele veien rundt sirkelen. Dette gav ossen bedre forståelse hvor hvordan pi fungerte enn vi hadde fått dersom vi barehadde pugget tallet 3,14.
Sosiokulturell læring:
Sosiokulturell læringsteori ser på sosialt fellesskap,kultur og språk som grunnmuren i barnets utvikling og læring (Imsen, 2020,s.191). Vygotsky er en viktig teoretiker i denne teorien. I hans teori er detutviklingen som står sentralt. Han mente at den individuelle og selvstendigetenkningen er sosialt betinget og at den er et resultat av sosialt samspillmellom barnet og andre mennesker (Imsen, 2020, s.196). Den proksimaleutviklingssonen er et viktig begrep i hans teori. Den handler om forskjellen påhva barnet klarer med og uten hjelp. Når man skal bruke denne i undervisningener det viktig at den som hjelper møter barnet på deres nivå. Med dette kan visi at teorien støtter prinsippet om tilpasset opplæring (Imsen, 2020,s.199-201).
Gjennom den proksimaleutviklingssonen kan vi møte barnet på deres nivå og forklare dem lærestoffet påen alternativ måte. Når elevene skulle lære om sannsynlighetsregning brukte vien terning som vi trillet og skrev ned resultatene for å gi et konkret eksempelpå hvordan sannsynlighetsregning fungerer.
Motivasjon i klasserommet
Motivasjon er et teoretiskbegrep som brukes til å forklare hvorfor vi gjør det vi gjør og hva som erårsaken til at vi gjør det gjentatte ganger (Imsen, 2020, s.304). Vårefølelser, tanker og fornuft tvinner seg sammen og gir oss motivasjon til åutføre visse handlinger. Motivasjon henger sammen med aktivitet, læring ogtrivsel, og er en viktig betingelse for at elevene skal få et godt utbytte avopplæring i skolen og føle seg anerkjent i det sosiale fellesskapet. (Imsen,2020, s.303) I denne oppgaven skal jeg se litt mer på hva motivasjon er ogdrøfte hva som kan være med på å øke eller minske motivasjon i undervisningen.
Når vi snakker om motivasjon, skillervi ofte mellom indre og ytre motivasjon. Indre motivasjoner tar for seg dennaturlige driven vi har i oss. Grunnlaget for dette er som regel en interessefor lærestoffet eller aktiviteten. Ytre motivasjon derimot handler som regel omønsket om belønning. Denne kan fremstå om det er et løfte om belønning etterendt atferd eller om individet har en forventing om belønning basert på tidligereerfaringer. Skillet mellom indre og ytre motivasjon har stor betydning ipraktisk pedagogikk. Det er et ideal at elevene skal arbeide og lære ut fraindre motivasjon, men det er vanskelig å komme utenom den ytre motivasjonen iskolen, særlig på skoler som bruker karakterer (Imsen, 2020, s.305-306).
Det har lenge vært diskutert hvorvidtbruken av ytre motivasjon skygger for eller ødelegger den indre motivasjonen. Fraet overfladisk perspektiv kan det virke som belønning er en veldig effektivmåte å motivere elevene til å lære (Imsen, 2020, s.310). Om du sier at eleveneskal få lengre friminutt dersom de blir fort ferdig med oppgavene sine kandette gjøre at elevene blir mer fokusert og jobber mer effektivt. På den andresiden kan man si at prinsippet om belønning bare kontrollerer elevenes atferduten å motivere til læring (Imsen, 2020, s.310). Selv om elevene «blir ferdigmed oppgavene» kan de for alt du vet ha gjettet seg frem til svaret eller settpå sidemannen sine svar. I noen tilfeller kan likevel en ytre påvirkning føretil at man utvikler en indre motivasjon (Imsen, 2020, s.311). Da min bror ogjeg var små sa mamma at hun skulle gi oss 100kr hver om vi leste en bok. Vi varlite motivert til å lese og trenge belønningen som motivasjon for å begynne ålese. Mens vi lese tente den indre leselysten seg hos oss og vi fortsatte ålese bøker, da uten å få belønning.
Motivasjon er et sentralt fenomen ivår kulturtradisjon og har sammenheng med de grunnleggende verdiene våre.Motivasjon er ikke bare et individuelt konsept, men gjelder også i det sosialefellesskapet. Vi motiveres ofte av det de andre rundt oss gjør. Vi kan si at detfinnes tre grunnleggende dimensjoner i sinnet vårt som fletter seg sammen nårdet gjelder motivasjon. Vi kaller dette samspillet «sinnets trilogi». Denbestår av følelser, kognisjon (fornuften) og motivasjonen. Disse elementene haren stor sammenheng (Imsen. 2020, s.306-307).
Det finnes flere årsaker til atelever kan ha mangel på motivasjon. En veldig vanlig grunn er angst. I skolenmøter man ofte situasjoner som kan framkalle angst. Skolen har en prestasjonskulturhvor det bygges en forventning om at man skal være skoleflink. Imsen skriver: «eleveneblir dirkete og indirekte vurdert opp mot hverandre, mot faglige mål og motelevens egne evner». Disse forventningene kommer ofte fra foreldrene og lærerentil barnet, men kan også komme fra andre folk i samfunnet. (Imsen, 2020,s.333). Dette kan være en stor grunn til at elevene mangler motivasjon. Dersomelevene føler de ikke får til det de skal gjøre kan det føre til at de følerseg dum og at de ikke er bra nok. Derfor er det viktig at undervisningentilpasses eleven og at de blir møtt på sitt nivå. Under undervisning ogtilpasset opplæring i overordnet del i læreplanen står det at skolen skal leggetil rette for læring for alle elever. Elevene møter skolen med ulikeforkunnskaper og forutsetninger og alle skal få tilrettelagt undervisning somstimulerer deres motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. «Elever somopplever mestring, motiveres til å bli mer utholdende og selvstendige» (Udir,2020).
«Motivasjon er en sentral faktor iall læring, og undervisningen må vekke nysgjerrighet, interesse og littspenning hos eleven (Imsen, 2020, s.263). I løpet av livet har du mest sannsynligmåttet utføre noen arbeidsoppgaver du ikke var så veldig motivert for å gjøre. Forat vi skal «gidde» å utføre en oppgave må vi ha en form for motivasjon, entendet er i indre eller ytre form. Mine opplevelser med indre motivasjon går oftehånd i hånd med interessene mine. Om noe ikke interesserer meg er motivasjonen minfor å gjøre det liten, med mindre det gir meg en ytre belønning. Jeg trorderfor a det er viktig å skape interesse hos elevene derom du vil motivere dem.I overordnet del i læreplanen står det at «skolen skal være et sted der barn ogunge opplever demokrati i praksis. Elevene skal erfare at de blir lyttet til iskolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angårdem» (Udir, 2020). En måte å inkludere elevene på er å spørre hvilkeforventninger de har til det de skal gjøre/lære, hva som interesserer dem avlærestoff og hvilke læremetoder de liker. Ved å inkludere elevene iplanleggingen av undervisningen kan man skape interesse og motivasjon. I elevenesverden står det også noen gode tips om hvordan man kan stimulere elevensmotivasjon. Her står det blant annet at det er viktig at du som lærer viser at duer engasjert, og bygger opp til nysgjerrighet og spenning. Det også at det erviktig å kommunisere til elevene hva oppgaven går ut på og hvilke forventningerdu setter til dem. Det som kanskje er aller viktigst er at du viser elevene atdu har tiltro til dem (Imsen, 2020, s.366-368). Jeg hørte et sted at om duforteller et barn at julenissen eller tannfeen finnes, tror de på deg. De trorogså på deg om du gir de skryt, så gjør det! «Verbal oppmuntring og ros kanstimulere den indre motivasjonen» (Imsen, 2020, s.311).
I overordnet del i læreplanen stårdet at «et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kulturder elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling» (Udir,2020). Jeg tror dette er avgjørende for å bygge en kultur for engasjement og motivasjoni klassen. Man må oppmuntre til spørsmål, refleksjoner og kritisk tekning,samtidig som man skaper et miljø hvor det er lov å gjøre «feil».
Demokrati og danning
I denne oppgaven skal jegforklare hva som menes med danning og demokrati i undervisningen og trekke innaktuelle teoretikere. Jeg skal jeg fortelle om en undervisnings økt i kunst oghåndverk hvor jeg tar utgangspunkt i to kompetansemål i læreplanen for 4 trinnog reflektere over hvordan danning og demokrati kommer til syne i undervisningen.
«Dannelse er en form for menneskeligmodenhet og sivilisasjonen som preger et helt folk.» (Imsen, 2020, s. 147-148).Danning handler om en dyp forståelse og innsikt i grunnleggende verdier ogholdninger mennesker bygger på og utvikler sammen med andre (Breivega, Rangnesog Werler, 2019, s.15-33). Det er skolens jobb å utdanne, men også danneelevene. Grunnopplæringen er en viktig del av danningsprosessen hvor målet erfrihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet. Opplæringen skaldanne elevene ved å gi dem kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk oghistorie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn.Gjennom dette skal elevene få muligheten til å utvikle sine evner. Danning kanskje gjennom selvstendig arbeid eller gjennom samarbeid (Udir, 2020). Det er i detdaglige møte med elevene at demokratilæringen kan realiseres. Derfor mådemokratisk danning brukes i alle fag (Breivega, Rangnes og Werler, 2019,s.15-33). En viktig del av dannelsen er at elevene får bryne seg på teoretiskeutfordringer. Danning kan skje uansett om elevene finner en løsning eller ikke (Udir,2020).
Skolen er en av våre mest sentrale samfunnsinstitusjoner.Den skal gi en allmenndanning til hele folket. Vi kan se på ideen omallmenndanning som et demokratisk prosjekt som skal utvikle det modernedemokratiet. Medborgerskap er mer enn det å være innbygger i et demokrati og hastatsborgerlige rettigheter, som for eksempel stemmerett. Demokratiskmedborgerskap handler om fullverdig deltakelse, om å bli inkludertog om å være i stand til å bidra og påvirke. Når vi snakker om demokrati iskolen er det viktig at også elevene har noe reell innflytelse. Elevene måinkluderes som medborgere for at demokrati skal kunne leves i skolen (Breivega,Rangnes og Werler, 2019, s.15-33).
Wolgang Klafki har en didaktisk teorisom setter lærestoffet i sentrum og er bygget på tysk dannelsestradisjon og ny-humanismen.Han var opptatt av at lærestoffet skulle bidra til elevens dannelse. For at detskulle skje mente han at lærestoffet måtte ha en «organisk kraft» i seg somville gjøre innflytelse på eleven. Klafki mente at det var viktig å ta dette ibetraktning i planleggingen av undervisningen og mente det kunne gjøres gjennomå bruke den didaktiske analysen. Denne analysen kan deles i to steg; dendidaktiske innholdsanalysen og den metodiske planleggingen. Den didaktiskeinnholdsanalysen stiller spørsmål til lærestoffets «bærekraft», meningen dethar for elevene, framtidig betydning, struktur og kontekst og hva elevene børfå med seg. Det andre steget innebærer å finne arbeidsformer som tarutgangspunktet i den didaktiske analysen.
Dewey er kanskje den første pedagogisketenkeren som var opptatt av den direkte sammenhengen mellom demokrati ogutdanning (Breivega, Rangnes og Werler, 2019, s.15-33). Han mente atoppdragelsen skulle være med på å skape et bedre samfunn og at demokratiet varen viktig del av dette. Demokratiet var ikke bare et politisk system, men ogsåen del av individets livsholdning. Dewey mente at selv om elevene skal oppdrasi frihet til å eksperimentere og lære må de også lære å ta hensyn tilhverandre. Respekt skal være et grunnlag for demokrati i fellesskapet. Ved åpraktisere demokratiet i naturlig sammenheng, tenkte Dewey at det ville voksefrem en indre disiplin hos elevene (Imsen, 2020, s.161).
Vi kan skille mellom opplæring om, for og gjennom demokratiskdeltakelse. Opplæring om demokrati kan handle om å gi elevene kunnskap,opplæring for demokratisk deltakelse vil gi elevene ferdigheter ogverdier de trenger for å utvikle seg til aktive medborgere. Til slutt vilopplæring gjennom demokrati gi elevene erfaringer gjennom aktiv deltakelse.
«Levd demokrati» er et sentraltbegrep når vi snakker om demokratisk danning. Begrepet er blant annet inspirertav Deweys demokratiforståelse. Han mente at demokratiet er en måte å leve påbåde blant barn og voksne. Derfor er et sentralt punkt i hans teori at man måpraktisere opplæring gjennom demokratisk deltakelse for å gjøredet mulig å ha levd demokrati i skolen. For å skape debatter som kan føre tilopplæring gjennom demokrati er det viktig at læreren tør å luftekontroversielle tema i undervisningen (Breivega, Rangnes og Werler, 2019,s.15-33).
I undervisningopplegget mitt skal jegbruke to av kompetansemålene for 4. trinn. Punktene jeg har valgt å jobbe meder: «Prøve ut ulike ideer og muligheter i gjenbruksmaterialer og formidle tilandre hvordan man i egen hverdag kan bidra til å ivareta natur og miljø» (Udir,2020), og «gjennomføre kunst- og designprosesser ved å søkeinspirasjon, utforske muligheter, gjøre valg og lage egne produkter»(Udir, 2020).
I 4 klasse skal vi ha kunst oghåndverksundervisning hvor vi skal jobbe med tekstil og bærekraft. Elevene skalsy og får beskjed om å ta med seg ødelagte klær, duker eller sengetøyhjemmefra. Før de går i gang med oppgaven skal elevene gå sammen i grupper ogdiskutere hva de tror bærekraft er. Etterpå skal elevene fortelle resten avklassen hva de har snakket om. Elevene skal lære å stille seg kritisk tilinformasjonen de finner på internett eller hører fra andre. Når vi er ferdigmed diksjonene skal elevene begynne på oppgaven. Det første de skal gjøre er åvelge om de vil lage grytelapper, handlenett eller pc-lomme. Da de har bestemtseg for hva de vil lage skal de utforske forskjellige designuttrykk ved hjelpav tegning. Så kan de gå i gang med selve klipping og sying.
Jeg mener at mittundervisningsopplegg bidrar til demokrati og dannelse. Elevene får komme medinnspill til undervisningen og de får muligheten til å diskutere og skape egne refleksjoner.Elevene blir oppfordret til å tenke kritisk og diskutere det kontroversielletemaet om hva bærekraft er både på mindre grupper og i plenum. Dette vil utfordredem til å tenke kritisk og bidra til deres utvikling. De får ta aktiv del iplanleggingen av hva de skal lage og får ta egne valg som vil påvirkeresultatet de får. Min opplevelse er at elever som får være med å ta valg forundervisningen blir mer motiverte. Jeg tror ikke at alt vi lærer på skolen kanvære med å føre til danning, men at det er viktig at det er en del avundervisningen.